Episodes

I dag rulles transpersoners rettigheter tilbake i USA. Og dette er ikke bare en politisk debatt – det er livene deres som står på spill. Men hva betyr det egentlig? Hva skjer når en stat systematisk begynner å begrense en minoritets rettigheter? Svaret finner vi kanskje i historien. (Vil du se denne podcasten på video? … Fortsett å lese Forfølges transpersoner i USA?

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!» Det handler om solidaritet. Og solidaritet stopper ikke ved egen dørstokk. Den omfatter også de som blir presset ut døra av politiske vedtak, hatefulle ytringer eller fordommer.

Det viktigste er at vi selv tar litt grep og legger inn en porsjon sunn skepsis når noen kommer med fryktelige påstander på Facebook. Da blir vi kanskje ikke like lett fanget i polariseringens kløktige klør, og vi slipper å ende opp som en semigrellete nett-trollkebab i et kommentarfelt som skurrer av feilstavet raseri.

Å stå sammen er ikke en tvangstrøye, men et valg – og et valg vi ikke har råd til å ta lett på.

«Og mens reinflokkene på Fosen løper for livet, står politikerne og snakker om “grønt skifte”. Ironien er til å ta og føle på…»

«Mens isbreene smeltet og økonomiske forskjeller vokste, var det en ny fiende som måtte bekjempes: folk med lilla hår og navneskilt med pronomen. Det var et uunngåelig tegn på samfunnets forfall…»

«Det vi trenger, er ikke mer byråkrati. Vi trenger smartere løsninger! La oss heve momstaket, forenkle rapporteringen, og kanskje – bare kanskje – la bestemor selge en eplekake i ny og ne…»

«Å være togpendler er som å være deltaker i et evig realityshow kalt “Pendlerens Paradoks”. Reglene er enkle: Du skal komme deg til jobb – og kanskje hjem igjen – ved hjelp av et tog som mest sannsynlig er forsinket, kansellert eller byttet ut med en buss. Og hva vinner du?»…

Det har vært mye støy i forbindelse med Durek Verett og hans bok, som ikke likevel blir utgitt av Cappelen Damm forlag på norsk. Cappelen Damm hadde inngått en avtale med den omstridte forfatteren, som deler av pressen omtaler som «den selvutnevnte sjamanen», som om betegnelsen «sjaman» skulle vært en beskyttet yrkestittel. Men er det … Fortsett å lese Er Dureks bok verdt et bokbål?

Dette skjedde i påsken. Jeg var på Nordmøre og besøkte mine foreldre mellom de sunndalske fjell. Og jeg visste jo ikke hva som var i vente. Fortiden skulle gi meg en på trynet. Her er historien…

Har du lagt merke til at det et par ganger i året kommer helt nye produkter ut i matbutikkene våre? Det er alltid spennende å se hva nytt som kommer. Tross alt har vi et kjøpemønster når det gjelder mat som favoriserer lavere priser og mindre utvalg. Her er noen tanker som bl.a. inkluderer en … Fortsett å lese Bare dill (om mat og sånn)

Dette er en historie om NSB, NSB Gjøvikbanen og et innstilt tog. Sett på tevannet, og nyt historien, mens du venter på at din te blir drikkeklar.

For meg ble møtet med stokkmaur en påminnelse om noe svært viktig ved det å være menneske.

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke lenger vil ha dårlig samvittighet.

Stort sett er flyselskapene flinke med baggasjen, men noen ganger så ankommer ikke baggasjen på samme tid som meg. Og nettopp det skjedde meg på en tur fra Stavanger til hjertet av Vestlandet. I mitt tap, fant jeg en innsikt.

Det er mandag 14. september, og valg i Norge. Vi gjør riktignok hver dag valg, som skaper morgendagens samfunn, men det er i dag de lokale visjonene for de neste fire år velges. Betyr det noe?

Jeg hadde nettopp tatt ut noen kroner i banken, dvs. fra minibanken inne i banklokalet, og jeg stod der med bare store sedler i hånden. Jeg trengte noen mindre sedler, så jeg gikk til en bankansatt for å få vekslet til noen mindre sedler. Det skulle lære meg noe om livet.

I de Andalusiske fjellene møtte jeg noe som fikk meg til å undre. Tid for en liten tepause? Her er historien.

Misunnelse er noe som møter oss av og til, og de fleste av oss har følt misunnelse og kjenner følelsen. Her er en ny episode i «Tid for tepause».

For en liten stund tilbake fikk jeg en liten pakke med kjøleskapspoesi, du vet, sånne små magneter med ord på. Idet jeg hadde ryddet kjøleskapet og satte det opp, så dukket «Soul Melody» opp. Den har siden ventet på innpakningen, som du får her. Liker du den, så føl deg fri til å dele.

Du har sikkert lagt merke til at noen personer kan virke mer positive enn andre, mens andre igjen kan øse på med pessimisme. Hvorfor er det slik?