Episodes

De norske krigsseilerne ble Norges viktigste bidrag til alliert seier under den 2. verdenskrig. I dette programmet forteller Lilli Ingvaldsen, konservator ved Museum Vest, avdeling Bergens Sjøfartsmuseum om krigsseilerne. Hun kommer bl.a. inn på hjemme- og uteflåten under krigen, etableringen av Nortraship, den farlige konvoifarten, livet som sjømann i krig og behandlingen av krigsseilerne etter krigen. Intervjuer er konservator Bård Gram Økland. Sendingen er en del av Bergens Sjøfartsmuseum/Mus...

"Sabotasjenatten 14.-15. mars 1945". Leder i Eidsberg historielag, Dag Mysen, forteller om den lite kjente sabotasjeaksjonen som bekreftet hjemmestyrkenes listighet og koordineringsevne i en avgjørende siste fase av krigen.

I den siste episoden av «Spionflyet U-2» forteller konservator Karl L. Kleve fra Norsk Luftfartsmuseum om Project Chalice: CIA sitt topphemmelige U-2-program som ble avsluttet da Francis Gary Powers ble skutt ned i 1960. Han forteller også historien til U-2-flyet på Norsk Luftfartsmuseum, og hvorfor det var så viktig å få et U-2-fly på museum i Norge.

1 mai 1960 ble Norge satt på kartet på grunn av et U-2 fly som aldri kom frem. Men U-2 hadde vært her tidligere. I den andre episoden av «Spionflyet U-2» forteller konservator Karl L. Kleve fra Norsk Luftfartsmuseum om Mission 2040, hvor to norske F-86 jagerfly forsøkte å avskjære et U-2 fly som fløy over Norge på vei fra Tyskland til Kola-halvøya. Og han forteller om Operation Babyface: U-2s base i Bodø høsten 1958.

I den første episoden av «Spionflyet U-2» forteller konservator Karl L. Kleve fra Norsk Luftfartsmuseum om den dramatiske dagen i mai 1960, da et U-2 fly for første gang skulle forsøke en skikkelig overflyvning av Sovjetunionen, fra Peshawar i Pakistan til Bodø i Norge.

Titanic sitt forlis i 1912 har fascinert en hel verden i over hundre år. I denne podcast episoden fra Bergens Sjøfartsmuseum spør vi hvilket skip var Titanic, hvordan forløp reisen og selve forliset? Hvem var nordmennene om bord og hvordan gikk det med dem?

I denne podcasten gir Per Kristian Sebak, avdelingsdirektør for Bergens Sjøfartsmuseum i Museum Vest, et innblikk i denne lite omtalte delen av 1. verdenskrig, i samtale med konservator Bård Gram Økland.

Tema for vår nye podcast er marinarkeologiske undersøkelser i Hyllestad, utført av arkeologer fra Bergens Sjøfartsmuseum.

Kurator Solveig Lønmo ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og kunstner Håkon Bleken samtaler om Hannah Ryggen og Triennale 2019.

Kristine og Kjartan blar i boka «Ting & Tang» hvor Østfoldmuseenes egne ansatte skriver om sine favoritter fra Østfolds innholdsrike samlinger.

Fotograf Roderick Ewart og avdelingsdirektør ved Moss by- og industrimuseum, Bård Alsvik tar oss med på oppdagelsesferd i Gustaf Lindmans fotografier.

I Ibsens salong Episode 7 møter Bergljot Geist skuespiller Nicolay Lange-Nielsen.

Jeg ante ikke konsekvensen av hva jeg gjorde, og det tror jeg ingen gjør. Når du går inn i Ibsens litteratur så må det skje noe med deg - særlig hvis du blir der en stund. Da Tone Dietrichson leste Henrik Ibsens Vildanden kjente hun seg selv igjen i alle karakterene i stykket. I tillegg til alle hennes bilder som stykket har inspirert, har Dietrichson også reist rundt med en personlig forestilling basert på Vildanden, om karakterene og hvordan de har påvirket hennes liv.

Geir Thomas Risåsen, konservator ved Norsk Folkemuseum, forteller om Henrik Ibsens leilighet i Arbins gate 1 i Oslo, om innredningen og hvordan ekteparet Ibsen hadde det der.

Museumsleder ved Ibsenmuseet i Oslo, Erik Edvardsen, forteller mer om Ibsens liv i byen.

Therese Strupstad Hagen og Vivian Stølen, begge ved Grimstad bys museum, forteller oss mer om da den 15 år gamle Henrik Ibsen kom til byen i 1843.

"En normalt bygget sannhet lever i regelen en 17-18, høyst 20 år. Sjelden lenger", sier Dr Stockmann i En folkefiende. Dette fikk Henrik Ibsen Museum på Venstøp merke da Jørgen Haave, konservator ved Telemark Museum, begynte å grave i kildene.

Gjenhør med første episode av Ibsenmuseets podcastserie publisert mandag 10. september 2018. «En normalt bygget sannhet lever i regelen en 17-18, høyst 20 år. Sjelden lenger», sier Dr Stockmann i En folkefiende.